Bærekraft og innovasjon
Slik tar Skanska Stålfabrikken posisjon innen klimaoptimalisert stål
Skanska Stålfabrikken viser hvordan bærekraft handler om mer enn gode intensjoner. Gjennom ombruk av stål, oppsirkulert maritimt stål, fossilfri transport, automatisering og tett samarbeid med kunder og leverandører, tar Stålfabrikken sin del av Skanskas ambisiøse klimaambisjon.
Slik tar Skanska Stålfabrikken posisjon innen klimaoptimalisert stål
I byggenæringen har bærekraft lenge handlet om energibruk på byggeplass og transport til og fra prosjektene. Men hos Skanska Stålfabrikken handler det også om noe mer grunnleggende: hvilke materialer vi bruker, hvordan de produseres – og hvordan de kan brukes om igjen. Markeds- og økonomisjef Tommy Tenden beskriver det som et ansvar som både er faglig og etisk:
– Vi føler et ansvar for å påvirke bransjen i riktig retning. Derfor er det et tydelig mål for oss at vi skal ta en posisjon innen klimaoptimalisert stålbygg.
Denne retningen er ikke kun en intern ambisjon. Det er også et svar på det Skanska hører fra kunder, myndigheter og marked. De overnasjonale kravene skjerpes, og konkurransene endrer seg. Bærekraft er ikke lenger et tillegg – det er en forventning. For Stålfabrikken betyr det et strategisk skifte: fra å optimalisere pris og vekt, til å optimalisere klimaavtrykk.
Fra «billigst» til «lavest CO₂»
Samtidig er tallene klare. Stål og betong utgjør mer enn 80 prosent av Skanska Norges totale utslipp. Stål står alene for rundt 30. Det gir et krevende utgangspunkt – men også en stor mulighet.
– Vi drar kanskje med oss et lite handicap, sier Tommy, – men utfallsrommet i positiv retning er enormt.
Derfor har Stålfabrikken utviklet en bredere verktøykasse der tre kategorier står sentralt:
- Ombrukt stål – brukt slik det står, med opptil 95 prosent lavere utslipp.
- Miljøstål – nyvalset stål produsert med fornybar energi, typisk 70–80 prosent lavere CO₂.
- Oppsirkulert stål – omdannet fra skip eller andre installasjoner, med rundt 80 prosent utslippsreduksjon.
Stålfabrikken har også vært en pådriver i verdikjeden. Tibnor, en av landets største stålgrossister, sier selv at de begynte å bygge opp en verdikjede for ombruk etter at Stålfabrikken utfordret dem på at dette «kommer til å bli viktig fremover». Det har vist seg å stemme.
Prosjektene som viser veien
Bærekraftsarbeidet på Stålfabrikken skjer ikke ved siden av prosjektene. Det skjer i dem. Flere prosjekter viser hva som er mulig når design, materialvalg og samarbeid kobles sammen.
Hjorten Teater – stål som går i sirkler
Da Skanska Bygg Midt rehabiliterte Hjorten Teater, trengtes midlertidig forsterkning. I stedet for å kjøpe nytt stål, ble materialer fra Fiskumfoss kraftstasjon hentet frem og brukt på nytt, uten omsmelting. CO₂‑utslippet ble tilnærmet null.
Etterpå fikk stålet enda et nytt liv. Nå inngår det i midlertidige kabelbruer på Svean Kraftverk. Ett materiale – tre prosjekter.
Powerhouse Lade – fra regjeringskvartalet til kompromissløs klimastandard
Også Powerhouse Lade er et eksempel på praktisk sirkularitet. Der ble brakkefundamenter fra Regjeringskvartalet i Oslo demontert og integrert i bærende konstruksjoner. Stålet lever videre i et av Norges mest ambisiøse bygg når det gjelder energiytelse.
Verdal videregående skole – miljøstål i idrettshall
På nye Verdal VGS valgte byggherren miljøstål til idrettshallen. Det ga betydelige utslippskutt, og viser hvordan kunder i økende grad etterspør løsninger som kombinerer kvalitet, pris og klima.
Fergekaiene i nord – 220 tonn stål og 200 tonn spart CO₂
For Statens vegvesen er klimamålene høye. På fergekaiene Kjerringholmen og Klokkarhaug leverer Stålfabrikken 220 tonn plater, rør og bjelker – samlet fra flere europeiske leverandører for å finne den mest klimaoptimal løsningen.
Resultatet: over 200 tonn redusert CO₂.
Oljetankeren Curlew – industrihistorie i nytt liv
Et av de mest fascinerende prosjektene handler om oljetankeren Curlew, demontert av AF Decom i Vats. Av platene fra skipsskråget har Stålfabrikken laget bjelker til en pergola i Løren aktivitetspark. Neste steg er allerede planlagt: HSQ-bjelker av de samme platene skal inn i Trondheim Torg-prosjektet.
Tommy oppsummerer det slik:
– Selv om bidraget er lite i prosjektsammenheng, er historien stor. Den viser hva som faktisk er mulig.
Kundeverdi – og et nytt ansvar
Dette arbeidet handler ikke bare om Skanskas klimaambisjoner. Det handler også om kundeverdi. Flere og flere kunder forventer alternativer som reduserer CO₂, gir høy resirkuleringsgrad og dokumenterer materialenes historie.
Derfor er Stålfabrikken tydelig på at utvikling, kompetanse og samarbeid er avgjørende.
– Vi må tørre å investere, sier Tommy. – Men vi må også balansere innovasjon med daglig drift og lønnsomhet. Det er en del av et større bilde: å levere robuste, trygge, effektive og fremtidsrettede løsninger – i tråd med Skanskas strategiske fokus på natur & klima, kundeverdi og langsiktig posisjonering.
Sirkularitet som drift – ikke prosjekt
Arbeidet med ombruk, oppsirkulering og miljøstål viser at grønn omstilling i stål ikke er teori. Det er et håndverk. Det er produksjon. Det er logistikk, prosjektering, dokumentasjon og samarbeid. Det skjer fordi fagarbeidere, ingeniører, leverandører og kunder drar i samme retning. Og som Tommy sier:
– Skal vi løse de store utfordringene, må vi bli bedre på sirkulære løsninger. Det finnes ikke ett svar, men mange. Det viktigste er at vi faktisk går den veien.
Det er akkurat det Stålfabrikken gjør.
Kategorier